Brødrene
Eidsberg Kommune
Brødrene Hans og Erling Grini
I juni 2021 kom brødrene Hans og Erling Grini i bronse til Edwin Ruuds Omsorgssenter i Mysen som gave fra Hans og Erling Grinis Stiftelse.
Brødrene Grini bodde på hver sin gård i Eidsberg kommune. Eldstebror Hans bodde på farsgården mens Erling fikk arve nabogården av naboen selv.
Hans Grini døde i 2006, 95 år gammel og broren Erling Grini arvet broren. Erling døde i 2014. 93 år gammel. De hadde ingen livsarvinger så i 2010 ble det opprettet et testamente der verdien av alle eiendelen deres skulle inngå i en stiftelse.
Det ble et betydelig beløp da brødrene også eide et grustak sammen.
Stiftelsens formål er å gi avkastningen til:
- Gode formål/og eller sosiale investeringer/tiltak for fremme av eldre sine kår i Eidsberg og til Eidsberg kirkes menighet, men ikke reelle driftsutgifter ved Eidsberg
kirke/menighet. - Spesielle tiltak hos Folkenborg museum til videreutvikling av museet, men ikke til dekning av ordinære driftsutgifter.
- Gode tiltak eller formål i Eidsberg kommune etter styrets vurdering/beslutning.
Som takk for den rundhåndede gaven besluttet stiftelsens styre å reise et minnesmerke over brødrene.
Oppgaven min ble å lage en skulptur av Hans og Erling Grini i full størrelse.
I samarbeid med representantene for oppdragsgiver, Knut J. Herland og Knut Olav Brekklund Sæves, og billedkunstner Hans-Ove Granath ble vi enige om at en av brødrene skulle sitte på en kornsekk mens den andre sto ved siden av. Ut over dette ble det ikke gitt noen føringer.
Men ut i fra gaven brødrene hadde gitt Eidsberg kommune og statuttene til stiftelsen som forvalter den var det tre ord som utkrystalliserer seg; generøsitet, samhold og kameratskap.
En skulptur er i utgangspunktet en ting. Mens et kunstverk i bunn og grunn rommer følelsenes språk. Dette er lett å forstå når vi snakker om musikk eller litteratur. Vi kan umiddelbart kjenne at vi blir følelsesmessig påvirket. Skulpturen kommuniserer verken med ord eller toner men den har også et ”lesbart” språk; kroppsspråket.
Begge brødrene var bønder og vi vet alle hva det innebærer av ansvar og arbeid. De må ha vært nøysomme derav den romslige arven de etterlot seg. Det fortelles at striesekkene som kom med kunstgjødsel fikk nytt liv på gårdene deres som kornsekker.
Overfladisk kan man tenke gjerrighet om en slik handling. Men den gjerrige sparer til egen vinning. Det gjorde ikke disse guttene. Overskuddet ga de videre ikke bare til bygda rundt seg men til hele kommunen.
GENERØSITET, SAMHOLD OG KAMERATSKAP
Hvordan visualiserer man slike holdninger i en skulptur.
Etter flere runder ”brainstorming” kom Hans-Ove til unnsetning med ideen som rommer alt: KAFFEPAUSE. Midt i onna eller hva de måtte jobbe med er det alltid rom for en pause. Så skulpturen fikk handle om Å GI, Å DELE og Å HOLDE SAMMEN.
Bilder
