Klara Amalie Skoglund

Klara Amalie Skoglund
(1891-1978)

Hvem var Klara av Tor Idland:

”Kjempet for kvinners rett til høyere utdanning.

I tre perioder etter krigen møtte Klara Amalie Skoglund (1891-1978) fra Askim på Stortinget. Hun var Østfolds første kvinnelige stortingsrepresentant. Her arbeidet hun for kvinners rett og muligheter til utdanning, ikke minst for industri- og husflidskoler for kvinner. Hun har virkelig fortjent en byste eller statue av seg i byen.

Hun debuterte på Stortinget før krigen. Da møtte hun som 2. vararepresentant for Arbeiderpartiet. Etter krigen ble det fast plass og hele tre perioder, samtidig som hun ble innvalgt i Arbeiderpartiets landsstyre. I alle årene hun satt på Stortinget, var hun tilknyttet Universitets- og fagskolekomiteen, eller Kirke- og undervisningskomiteen, som den ble hetende fra 1950. Her var hun blant annet saksordfører for Statens kvinnelige industriskole og andre industri- og husflidsskoler. Hun var svært opptatt av kvinners utdanningsmuligheter, og arbeidet også hardt for at det skulle opprettes forskoler til håndarbeidsutdanningen. Hun ville at Statens kvinnelige industriskole skulle utvikles og få høyskolestatus.

Klara Skoglund var ingen flittig bruker av Stortingets talerstol, og brukte den stort sett bare til saksordførerinnleggene. Folk har fortalt at hun like seg best i komiteen sin. Her oppnådde hun stor respekt og fikk gjennomslag for sine saker. Av og til kunne hun innta talerstolen. En gang gjaldt det bøndenes jordbrukskrav i 1952. ”Bøndenes kår hadde bedret seg siden før krigen, og nå var jordbruksproduktene så dyre at forbruket gikk ned”, sa hun. Hun arbeidet for å styrke husholdningsbudsjettene på bekostning av bøndenes velstandsutvikling.

Hennes tre perioder på Stortinget varte fra 1945 til 1957, til sammen 12 år og 38 dager (som vararepresentant før krigen).

Karrieren begynner på ”Gummi´n” i 1920-årene

Klara Amalie Skoglund ble født i Oslo 22. september 1891. Hun var datter av Edvard og Magna Enger. 14 år gammel begynte hun som hushjelp i hovedstaden, og der var hun i fire år. Etter hvert møtte hun Martin Skoglund, og snart ble det giftemål. Sammen fikk de seks barn, tre jenter og tre gutter: Erling, Håkon, Ruth (gift Fjeld), Margit (gift Bergan), Eva (gift Jahren), og Morgan.

I 1925 begynte hun på Askim Gummivarefabrik. Her engasjerte hun seg straks i fagforeningsarbeidet. Allerede det første året ble hun sekretær i Askim kjemiske arbeiderforening. I 1931 og 1937 var hun viseformann, og siden medlem av styret i 1928-30 og 1934-35. 

Det fortelles at hun var en tøff forhandler, og at gummivarefabrikkens omstridte direktør, Harald Bredsdorff, skal ha sagt i sinne eller frustrasjon: ” Jeg begriper ikke hvordan De er blitt gift, fru Skoglund. De sier jo bare nei, nei hele tiden”. 

Hennes faglig og politiske engasjement førte henne videre til Norsk kjemisk industriarbeiderforbunds hovedstyre fra 1930 til 1937. Hun var også medlem av forretningsutvalget i forbundet, først fra 1937-41, og etter krigen fra 1945-49. Hun gjennomgikk en rekke faglige og politiske kurs. Studiereiser til Paris i 1937 og Skandinavia i 1938 hørte også med.  Før krigen var hun også styremedlem i Østfold samorganisasjon (1936) og styremedlem i Askim faglige samorganisasjon til 1936.

I 1937 debuterte hun for første gang på Stortinget. Som 2. vararepresentant møtte hun av og til, og det ga henne nyttig lærdom til siden. Så kom krigen i 1940 og stanset foreløpig en politisk karriere.

Fange på Grini da mannen dør i sykkelulykke

Krigen ble en meget tøff og deprimerende periode i Klara Skoglunds og familiens liv. Da krigen brøt ut, ble hun med i Norsk kjemisk arbeiderforbunds illegale utvalg. Det endte med at hun ble avslørt av tyskerne. Hun ble arrestert og satt på Grini. Her var hun fra februar 1943 til lille julaften 1944. 

Her opplevde hun en vond tid, og hun skal ha en del syk. Midt oppe i elendigheten fikk hun beskjed om at hennes mann var blitt påkjørt av en syklist like ved deres hjem. Han falt i bakken og slo hodet i en stein og døde. Om det var for at hun var for syk, eller om hun ble nektet, vet vi ikke, men hun fikk ikke delta i sin manns begravelse i Askim.

Hjemme var det seks ungdommer som måtte klare seg så godt de kunne. Eldst av jentene i søskenflokken var Ruth, som i stor grad måtte stelle hjemme. 

Da krigen var slutt, startet Klara Skoglunds politiske karriere på Stortinget. Ved siden av dette hadde hun også hatt en rekke offentlige verv i Askim, både før og etter krigen. Hun hadde vært medlem av styret for Askim pleiehjem (1936-39), tilsynsnemnda for arbeidskontoret (1938-40), medlem av alderstrygdnemnda, styremedlem for teknisk aftenskole og styret for Thømts legat.

Innenfor Arbeidspartiet hadde hun også en rekke verv: Formann i Askim arbeiderpartis kvinneforening (1926-27), viseformann i Askim arbeiderparti 1945, medlem av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat (1945-49), medlem av Det norske Arbeiderpartis landsstyre (1945-49), medlem av styret i Askim arbeiderparti og Østfold Arbeiderparti.

8. mai 1978 døde industriarbeideren og stortingspolitikeren Klara Amalie Skoglund, 86 år gammel.”

Min Klara: 

Da hun jobbet på Stortinget togpendlet hun fra Askim til Oslo. Lange dager som komitemedlem gjorde at hun måtte overnatte i hovedstaden så den lille reisekofferten var med. Som alle travle damer disponerer hun tiden godt og leser sakspapirer mens hun venter på toget.