Katti Anker Møller

Katti Anker Møller
(1868-1945)

Hennes foreldre var Mix og Herman Anker. Anker opprettet i 1864 sammen med Olaus Arvesen Norges første folkehøyskole på Sagatun i Hamar. Med bakgrunn i folkehøyskolens idealer om likeverd, rettferdighet og internasjonal solidaritet tok Katti Anker Møller skrittet videre ut i idealismens og politikkens verden som nittenåring. Da kvinner fikk begrenset kommunalstemmerett i 1901 appellerte Katti til kvinnene: «Ta ordet! Engasjer dere!», noe hun selv gjorde til gangs innen den norske offentligheten. Katti Anker Møller giftet seg med godseier Kai Møller som eide Torsø herregård nær Fredrikstad.

Med base i Fredrikstad og i Oslo arbeidet hun aktivt for kvinner livskår og holdt ikke mindre enn 700 foredrag land og strand rundt. Hun bidro blant annet til å opprette hjem for ugifte mødre, bedre jordmorutdannelsen, og hun var drivkraft til å starte det første mødrehygienekontorene i Oslo. Hun engasjerte seg i kvinnehelsespørsmål og mente at det skulle være av glede kvinner fødte barn og ikke av tvang.

Katti Anker Møller samarbeidet med sin svoger, stortingsmann Johan Castberg, for å få de ”Castbergske barnelover” vedtatt 1915. Dette var lover som skulle sikre barn født utenfor ekteskap arverett etter faren, samt rett til å bruke farens navn. Norge ble retningsgivende for andre europeiske land i å sikre barns rettigheter.

Katti i Fredrikstad:

Norsk Kvinnesaksforenings lokallag i Fredrikstad har reiste bronsestatuen av Katti Anker Møller 130 år etter hennes fødsel.
Hun sitter på en naturstein fra hjemstedet sitt på Torsø herregård. Samme stein hun ofte satt på mens hun levde. I hånden holder hun manuskriptet til foredraget hun snart skal holde.
Det er dokumentert at når Katti var ute og holdt foredrag hadde hun på seg en spesiell kjole som ble kalt foredragskjolen. Det er denne kjolen hun har på seg i begge skulpturene jeg har laget av henne.

Katti på Hamar:

Hamar Sanitetsforening har reist bronsestatuen av Katti Anker Møller til hundreårsdagen for den allmenne stemmeretten 11. juni 2013.
Som premiss for utformingen var at hun skulle ta et skritt fram. I den bevegelsen fanges tanken bak statuen i et poetisk-realistisk uttrykk som passer både med det Katti stod for og det Hamar Sanitetsforening ønsker at de selv og framtidas kvinner skal stå for:
Vi skal våge å ta skritt, små eller store, som gjør en forskjell for andre og bidrar til større rettferdighet og likeverd mellom mennesker. Da må vi bruke rettighetene og stemmene våre. Takket være den allmenne stemmeretten har vi makt bak våre ord.