Suget etter virkelighet
Bestiger toppen:
På Pax’ vårliste i 2003 står også en alternativ reiseskildring: Siri Meyer og Birthe Løveids Suget etter virkelighet. Ifølge forlaget handler denne boka om reisen i sin alminnelighet; reisen i en globalisert verden; og reisen som kjønnet erfaring. Dessuten handler den om å skrive seg inn i en mannlig sjanger og om bakkvinnenes reise til Himalaya. Som oftest er det menn som bestiger topper og når poler. Meyer og Løveid tar med seg tegneseriekvinnen Modesty Blaise og dataspillkvinnen Lara Croft og legger ut på et eventyr med feminsistisk vri.
Suget etter virkelighet
Siri Meyer (forfatter) og Birthe Marie Løveid (billedkunstner) skildrer i boken “Suget etter virkelighet” hva som skjer når to kvinner trer inn i og opplever erobrerens drømmelandskap.
Denne boken handler om Himalaya – verdens høyeste fjell, eksotisk, fjernt og utfordrende. Fjellet har tiltrukket seg reisende i lange tider og vært opphav til utallige fortellinger, de fleste med mannlig fortegn. Siri Meyer og Birthe Løveid skildrer i boken Suget etter virkelighet hva som skjer når to kvinner trer inn i og opplever erobrerens drømmelandskap.
Som turfølge og moralsk støtte har de to med seg tegneseriekvinnen Modesty Blaise og Lara Croft fra Play Station. Det blir det en annerledes fortelling av, et forfriskende supplement til ”gutta på tur” genren.
Bokens titel Suget etter virkelighet henspeiler på at naturen er i ferd med å bli fjern selv for nordmenn, en kulturell konstruksjon som det heter i vitenskapen. Naturen er igjen blitt noe eksotisk og abstrakt, noe annerledes som må oppdages og oppleves på nytt. Jakten på det naturlige, det ekte og det autentiske som i vår tid er drivkraften til mange reiser og annerledes opplevelser, driver også bokens hovedpersoner den lange veien til Himalaya. For som det heter i boken:
”… naturen lever videre i erindringen, som drømmen om det jordbundne, nære, kroppslige: det som er uberørt av modernisering og rasjonalitet. Og den finnes fremdeles, men den er langt der ute, i fremmede land. For fjellmennesker er det særlig et sted på kloden som nærer slike drømmer: Himalaya.” (s.9).
Men også i Himalaya er sporene gått opp, så dette er ikke en fortelling om ukjent land og erobring. Forfatterne formidler sine opplevelser i møte med den mektige naturen og med de ulike skikkelsene de møter som: turisten, erobreren, ”de edle ville”, den dannelsesreisende, pilegrimen og trekkeren. Om noen synes Himalaya kan virke som en litt fjern virkelighet en sur norsk vinterdag, så kan en reise i fantasien anbefales. På biblioteket kan man låne boken og få en ”Grand Tour” helt gratis.
– Vibecke Svendsen
Bilder
