Haüys Tårn

Haüys Tårn

Valentin Haüy opprettet den første skolen for blinde i Paris i 1784. Dette tårnet reises til minne om hans innsats. Tårnet har fire sider. Hver side har seks nisjer som punktene i braille-cellen, grunnelementet i blindeskriften. Til sammen er det 24 nisjer.

Når vi har vært et sted og ikke ser, er informasjonen vi sanker til minnebildene våre knyttet til lukter, lyder, stemninger og taktile opplevelser. Jeg vet ikke, men jeg kan forestille meg at små taktile signaler kan være som nøkler til bevisstheten om for eksempel Paris. Opplevelsen av materialet i en brødkurv på en fortausrestaurant i solen en sommerdag – kan favne en hel reise.
De små detaljene som gjør noe spesielt. Den lille mosaikkbiten som var borte, rekkverket som manglet stoppeknott.

Skulpturen HAÜYS TÅRN er et samlingssted for gjenstander og fragmenter fra ulike steder, som følges av tekster om hva de er og hvor de kommer fra.

HAÜYS TÅRN er bygget rundt en bærende søyle i foajeen til Huseby kompetansesenter. Slik søylen bærer taket, er historiene som følger gjenstandene i nisjene fortellinger om de bærende elementene i blindeundervisningens historie.

Slik kan HAÜYS TÅRN gi den Øyeblikkets Reisende nøkler til bevisstheten om
hva Huseby kompetansesenter står for og arbeider med.

Eksempler:

Nr 1 Førerhundhalsbånd

I nisjen er litt av Cillas halsbånd. Cilla var en førerhund.
Om førerhunden og hvordan det er å ha en:
De som ikke har opplevd å bli ledet av en førerhund, har gått glipp av noe stort, iallfall hvis det er en god førerhund. Cilla var en slik, og det er litt av Cillas utstyr som ligger i den lille nisjen. Å bli ledet nedover et fortau fylt av mennesker, sykler, barnevogner og utstillingsvarer, er som å flyte i et hinderfritt rom: Cilla vurderer avstander og tråkler seg igjennom mengden, mens jeg bare slapper av og flyter med i hennes bevegelser. Samspillet mellom hund og menneske blir en finstemt form for dans – vi blir sensitive overfor hverandres signaler og rytmer.

Nr 9 Den hvite stokken

I nisjen ligger håndtaket til en mobilitystav.

En viktig del av mobilitetsundervisningen er bruken av hvit stokk. Mobilitetsstokken gir beskyttelse og informasjon om terrenget foran brukeren. Bruken av hvit stokk ble etter hvert satt i system, og forskjellige stokkteknikker ble utviklet. Richard Hoover som etter den andre verdenskrig arbeidet på Valley Forge Hospitale for krigsblinde i Amerika, var en foregangsmann i dette arbeidet. Han fikk også mobilitetsundervisningen inn i organiserte former.

Nr 10 Abakus

I nisjen ligger en abakus i plast.
Opprinnelsen til abakus er den japanske “soroban”, som er et hjelpemiddel ved regning -en slags kuleramme. I Østen kan vi se den over alt: på markeder, i forretninger og til personlig bruk. I Skandinavia ble den tatt i bruk på slutten av 50-tallet som et hjelpemiddel for blinde. Skoleelever, håndtverkere og andre har brukt abakus helt fram til talende kalkulatorer 
kom på markedet. Fremdeles blir abakus brukt av skoleelever helt opp til videregående skole. Med abakus blir utregninger en vesentlig enklere 
operasjon enn om alt må skrives i punktskrift. Ved å bruke abakus sparer en tid, og en får bedre tallforståelse – en tilegner seg en del av “Østens visdom”.

Nr 17 Braille-cellen

I nisjen ligger en braille-celle i tre.
Louis Braille laget punktskriften på basis av en celle med 6 punkter. Disse 6 punktene gir 64 ulike kombinasjoner. Braille hadde systemet ferdig i 1825, og det omfattet bokstaver og skilletegn, matematiske symboler og et eget notesystem. Louis Braille var selv blind, og han underviste i punktskrift og musikk på blindeskolen i Paris, den første blindeskolen i 
verden. Den ble startet i Paris i 1784 av Valentin Haüy.

Nr 18 Pren

I nisjen ligger en pren av tre.

I dag kan vi framstille punktskrift på mange ulike måter. Den eldste var å bruke “pren og tavle”. Dette er en framstillingsmåte som også er høyst aktuell nå, men i vesentlig mindre omfang enn tidligere. For ikke svært mange tiår siden var pren og tavle det eneste redskap den enkelte hadde for å skrive punktskrift. Også svært omfattende tekster – artikler, bøker, avhandlinger, regnskap og noter ble skrevet med pren og tavle. Pren og tavle er redskap en kan ha med seg i lomma eller håndveska, og som egner seg svært godt til å skrive små notater, adresser eller telefonnummer. En pren er like nødvendig for en blind som en penn er for en seende.